Flyplassen i stavanger uis

Arter På Nett

Rammer, frist og behandling Total budsjettramme for utlysningen er kr 1 400 000, og maksimalt støttebeløp per søknad er kr 400 000. Søkeren skal, som hovedregel, være en norsk institusjon og prosjektene som mottar støtte kan tidligst starte 1. oktober 2017. Fristen for å søke om tilskudd er onsdag 14. juni 2017 kl 13:00. Søknader som mottas etter fristens utløp vil ikke bli vurdert. Søknader vil være ferdig behandlet innen 1. oktober 2017, etter vedtak i Artsdatabankens styre. Informasjon om hvilke kriterier Artsdatabanken legger til grunn når vi skal avgjøre hvem som får tilskudd, finner du i den fullstendige utlysningen (se boks til høyre). Elektronisk søknadsskjema Elektronisk søknadsskjema (SØKNADSFRISTEN ER UTE) Kontaktpersoner Åslaug Viken, Artsdatabanken E-post: Telefon: 91 89 77 35 Wouter Koch, Artsdatabanken Telefon: 47 16 19 82

Arter på next web

På samme måte som en kjenner igjen fuglene på sangen kan en altså kjenne igjen gresshopper. Noen lager sangen ved å gni beinet mot vingen, andre gnir vingene mot hverandre. I artsbeskrivelsen finner du opptak av sangen til de artene som synger. Til høyre kan du for eksempel høre lyden til vortebiteren. Kontaktpersoner Rettvinger: Hallvard Elven, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo E-post: Telefon: 22 85 18 83 Arter på nett: Åslaug Viken, Artsdatabanken Mobil: 918 97735

Vortebiter og sabelgresshoppe, hussiriss og klapregresshoppe. Alle de 30 rettvingeartene funnet i Norge pluss tre til, er nå på plass i vår informasjonstjeneste Arter på nett. Innhold Gode til å hoppe Fremmede rettvinger Sang Kontaktpersoner Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, har tilrettelagt informasjonen om rettvingene. Dette er insektordenen som rommer gresshopper og sirisser. Hele 33 arter er fyldig omtalt med tekst, plansjer, bilder og lyd. Har du for eksempel hørt om vortebiteren? Gresshoppen som kunne kurere vorter, i følge folketroen. Klikk deg inn på vortebiteren og finn ut mer. Gode til å hoppe Det anslås at det finnes rundt 24 000 arter på verdensbasis av gresshopper og sirisser, mens det i Norge er funnet 30 arter. De fleste rettvingene er dårlige flygere, men desto bedre til å hoppe. Hos de fleste artene er nemlig det bakerste beinparet utviklet til lange hoppebein. Den nyklekte gresshoppen kalles nymfe og ser tilnærmet ut som en bitteliten gresshoppe uten vinger.

"Fallgruber" er relatert til bruk av artsdata i arealforvaltningen Bruk av artsdata - fallgruber Innen arealforvaltningen brukes arter for å dokumentere et områdes naturverdi. (I tillegg til hevd, alder på trær, størrelse på trær, hule trær osv. ) Hvilke arter/funn egner seg bra og hvilke egner seg dårlig? Bruk av artsdata - fallgruber Bra • Stedbundne arter • Ferske funn Dårlig • Mobile arter (ref. Fredriksten) • Gamle funn De viktigste nettstedene for kartfestet naturinformasjon Naturbase Artskart Gislink Narin Naturbase Artskart ArtsobsLavdatabasenSoppdatabasenNorsk BryologiDatabase (NBD) Lokalitetsdatabasen for skogområder – "Narin" Gislink – hurtigsjekk - Sjekke naturtyper, verneområder, kulturminner, friluftsområder, mm.

Slike data hentes derfra og vises sammen med artsinformasjon i Arter på nett Dataeiere må informere om hvilke taksoner det ønskes å levere data til, slik at Artsdatabanken kan vurdere dette opp mot andre leveranser. Eksempel på en bestemmelsesnøkkel:

Levere innhold til Arter på nett

Innhold Gir ikke tilskudd til tekniske løsninger Rammer, frist og behandling Elektronisk søknadsskjema Kontaktpersoner Arter på nett er Artsdatabankens kilde til kvalitetssikret informasjon om arter. Vi tar imot søknader om støtte til følgende innhold: tekster i form av artsbeskrivelser m. m. (også tekst om slekter, familier osv. ) foto, illustrasjoner, film og lyd bestemmelsesnøkler (hjelpemiddel for å identifisere art, slekt osv. ) Det er også mulig å søke om tilskudd til å komplettere eget innhold som alt er publisert i Arter på nett. Dersom du ønsker å tilrettelegge innhold fra bøker, rapporter, artikler o. l., så må opphavsrettighetene være avklart, og de må tillate at innholdet gjenbrukes under åpen lisens. Fullstendig utlysning finner du i boksen til høyre. Gir ikke tilskudd til tekniske løsninger Arter på nett tar ikke imot: innhold som er forvaltningsrelatert, som forslag til skjøtsel eller andre tiltak data som Artsdatabanken allerede har i andre databaser (taksonnavn, rødlisterelatert informasjon, kartdata osv. ) Vi gir kun tilskudd til innhold, ikke til å utvikle nettjenester, apper, andre tekniske løsninger eller trykt materiale.

Når du leverer data til Arter på nett, er du selv dataeier og har ansvaret for vedlikehold av dine data. Innhold Mer om nøkler Eksempel på en bestemmelsesnøkkel: Data kan leveres til alle taksonomiske nivåer og innholdet kan være rettet mot både allmennheten og taksonomer. Uansett målgruppe skal det alltid lages en kort, lettfattelig ingress om hvert takson i tillegg til annen informasjon. Teksten bør generelt være så tidsnøytral som mulig for å redusere vedlikeholdsbehovet fra dataeier. Artsinformasjon skal merkes i henhold til standarden Species Profile Model (se boks), dette kan gjøres i en egen word-mal eller direkte i Arter på nett. Informasjon til Arter på nett som leveres gjennom Artsprosjektet, legges i rapporteringsløsningen. Eksempel på artsdata: tekst i form av artsbeskrivelser (også tekst til slekter, familier osv. ) foto, illustrasjoner, film, lyd bestemmelsesnøkler Ved tilrettelegging av innhold fra bøker, rapporter, artikler mm. må rettigheter til innhold være klarert for gjenbruk Arter på nett tar ikke i mot: forvaltningsrettet innhold, som for eksempel forslag til skjøtsel eller andre forvaltningsrettete tiltak data Artsdatabanken har i andre databaser (taksonnavn, rødliste-informasjon, kart osv).

Sara er sjokkert over menneskers grusomhet Kobler skadeskyting av rein til trusler etter høyesterettsdom. Av Mette Ballovara Rapport stempler canadiere som rasister Det canadiske samfunnet sliter med dårlige holdninger overfor urfolk, viser rapport. Urfolksleder mener samene opplever noe av det samme. Av Dan Robert Larsen Utøya-overlevande møter truslar med utstrekt arm LEIKANGER (NRK): – Eg ber dei som trugar meg, ut på kaffi, seier Torbjørn Vereide (30). Sjølv overlevde han Utøya-massakren ved å gøyme seg i strandlina. Av Bård Siem Dømt for hatefull ytring på Facebook: – Det viser at det nytter å anmelde, sier Kaluza En mann fra Nord-Troms er dømt til 21 dagers betinget fengsel for å ha kommet med en hatefull og truende ytring mot samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali. Av Linda Pedersen #metoos doble ansikt Det finnes ingen dom. Likevel mistet han jobben, forbipasserende slenger kommentarer på gaten og svenske forlag vil ikke utgi boken hans. Hva var det egentlig som skjedde da den svenske medieprofilen ble anklaget for voldtekt og seksuell trakassering?

Av Tiril Mettesdatter Solvang Charlotte (22) ble lei stygge kommentarer – sydde en «netthetskofte» – Jeg vil vise alle de som holder på med samehets, at vet du hva; sorry ass, men f*** dere, jeg orker ikke det her mer, sier Charlotte Solli Larsen. Av Maret Biret Sara Oskal «Raddis-pissoaret NRK må faen meg kvitte seg med svin som deg. » WASHINGTON, D. C. (NRK): Jeg husker fortsatt den hese, raspende stemmen i røret: «Vi vet hvor barna dine går. Bare pass deg, din jævel. » Nattlige oppringninger, gjentatte trusler. Noen ganger om at drap var forestående. Til slutt måtte jeg trekke ut ledningen før jeg gikk til sengs. Av Anders Magnus Frykter hatytringer kan føre til vold – En del folk later til å tro at vi er i krig. De snakker om landsforræderi, okkupanter og hevn, advarer Antirasistisk senter, som mener krigsretorikken på nettet kan bidra til å legitimere vold. Av Iselin Elise Fjeld og Kristine Næss Larsen Facebook lover bedre innsats mot hevnporno Nettsamfunnet sier det skal gå fortere å få fjernet uønskede nakenbilder av seg selv på Instagram, Facebook og Messenger.

  • Arter på nett realty
  • Arter på nett – søk tilskudd til å bidra
  • Arter på net.fr

Nymfene utvikles gradvis gjennom flere stadier før de til slutt er utvokste gresshopper. Hann av sumpgresshoppe Stethophyma grossum Fremmede rettvinger Noen av rettvingene funnet i Norge er ikke hjemmehørende her, men regnes som fremmede arter. Det vil si arter som kommer inn med varer eller haiker med mennesker på andre måter. Dette gjelder veksthusgresshoppe og de tre sirissartene som er funnet i Norge. Europeisk vandregresshoppe er også omtalt, selv om den per i dag ikke klarer å etablere seg i Norge, men enkeltindivider er funnet noen få ganger her. Dette er en av artene som under gunstige forhold kan opptre i enorme mengder, og som i Bibelen er regnet med blant de ti landeplagene. Vimeo video: Decticus verrucivorus lokkesang Lokkesangen til vortebiter Decticus verrucivorus På grunn av god kamuflasje i grønt, brunt og grått er det ofte vanskelig å oppdage gresshoppene, men til gjengjeld er det mange arter som synger. Artene har ulike og karakteristiske sanger, både lokkesanger og friersanger.

Thu, 15 Oct 2020 11:18:12 +0000