Flyplassen i stavanger uis

Skolegang I Norge

  1. Skolegang i norge

Skole i Norge [ rediger | rediger kilde] I Norge omfatter utdanningsløpet barneskole, ungdomsskole og videregående skole og eventuelt høyere utdannelse som høyskole og universitet. I tillegg finnes det mange ulike andre undervisningstilbud som voksenopplæring, folkehøgskole eller privatundervisning. I Norge har barn og unge lovbestemt rett til utdanning, uavhengig av bosted, kjønn, sosial og kulturell bakgrunn og eventuelle spesielle behov. All offentlig utdanning i Norge til og med universitetsstudier er i prinsippet gratis. Fra 2006 ble kunnskapsløftet innført som gjeldende læreplan i skolen. Historie [ rediger | rediger kilde] Skolegang for barn begynte på 1600-tallet og ble innført i Norge på 1700-tallet. Før dagens ordning, var det vanlig med omgangsskole hvor skolemesteren flyttet fra gård til gård etter en fast rute. Norge fikk sin første skolelov i 1739 med fagene kristendom og lesing, og fra 1827 også skriving, matematikk og sang. Barna fikk gå på skole fra de var syv til de var tolv år.

Skolegang i norge

Her deltar elevene i ulike aktiviteter som skal støtte deres læring. Andre steder i Norge heter denne typen tilbud skolefritidsordning (SFO). Tilbudet gjelder for elever mellom 6 og 9 år på 1. -4-trinn. Leksehjelp Rett til å få gratis leksehjelp. Elevene kan velge selv om de vil delta på leksehjelpen. Tilbudet gjelder for elever i grunnskolen. Mer informasjon om skolesystemet fra nettstedet Ny i Norge Informasjon om fag og læreplaner i Norge (på engelsk)

1936 – Folkeskolelovene av 1936. Enhetsskole. 1939 – Normalplanene av 1939 med fokus på arbeidsskole -prinsippet. 1940 – 1945 – Krigen var et tilbakeslag for skoleutviklingen. 1959 – Folkeskolelovene av 1959. Obligatorisk 7-årig skolegang. 1960 – Læreplan for forsøk med 9-årig skole. 1969 – Lov om grunnskolen. Pliktig skolegang utvidet til 9 år. 1973 – Undervisningen reduseres til fem dager i uka, lørdagsskole opphører. 1974 – Mønsterplanen av 1974 (M74). 1987 – Mønsterplanen av 1987 (M87). Her ble det lagt stor vekt på skolens verdiforankring. 1994 - [ rediger | rediger kilde] Satsing på utdanning med økende bevilgninger og vilje til reform av skolen slik som i Danmark, der Haarder hadde vært utdanningsminister. Større krav til studiekompetanse. [9] [10] 1994 – Reform i videregående opplæring – Reform 94: Lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Målstyring. Gudmund Hernes tiltrådte som utdanningsminister. 1997 – Reform 97 og ny læreplan. Grunnskolen ble nå 10-årig. 1998 – Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa opplæringslova er en lov som omhandler rettigheter og plikter forbundet med opplæring og skolegang i Norge.

  1. Ned 10 kg på 6 uker vs
  2. Verdens høyeste mann center
  3. Podkast-tips - Her er årets beste podcaster - Dagbladet
  4. Skolegang i norge 10

Utdanningssystemet

2006 – Kunnskapsløftet blir innført med nye læreplaner for grunnskolen og den videregående skole. Styrking av basisfagene norsk, matematikk, naturfag.

Jacob Aall Bonnevie var Kirke- og undervisningsminister fra 1889 til 1891. 1890 – Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 – Gymnasloven 1910 – Volda gymnas ble etablert som det første gymnaset på landsbygda i Norge. 1913 – Kristelig Gymnasium grunnlagt. 1916 – Voss landsgymnas ble etablert som det første landsgymnas i Norge. [8] 1922 – Normalplan for landsfolkeskolen 1925 – Normalplan for byfolkeskolen 1930-tallet – Erling Kristvik ved Volda lærarhøgskule og Anna Sethne ved Sagene skole var fremtredende pedagoger. Reformpedagogiske eksperimenter. Dewey -inspirert progressivisme og Buhler -inspirert egenaktivitet. 1933 – Volda Handelsskule ble etablert som den første av sitt slag utenom byene. 1936 - 1994 [ rediger | rediger kilde] Statlige bevilgninger til skolene gjorde ord til handling, slik at elevtallet og antall undervisningstimer økte og lærerne ble godt skolerte. Dette innledet gullalderen i skolehistorien bare avbrutt av annen verdenskrig. Behov for kunnskap og teknologi i samfunnet og motkultur i forhold til den dansk/norske bytradisjon gav inspirasjon til å ta utdanning.

I 1607 kom en ny norsk kirkeordinans, som slo fast at skolen skulle lære opp barna i den rette tro, og den skulle få dem til å bli flittige og rettskafne mennesker. På denne måten skulle skolen disiplinere allmuen. [1] 1700-tallet [ rediger | rediger kilde] Norsk utdanningshistorie frem til 1814 var parallell med den danske. Selv om det på denne tiden knapt fantes utdanningssystemer, så ble utdanning fra det 18. århundre mer vanlig i Norge. Skolemesteren reiste fra gård til gård i omgangsskoler, og presten fungerte også som lærer. 1739 – Norge fikk sin første skolelov med fagene kristendom, lesing, skriving og regning. [2] Dette var en del av statspietismens organisering av den religiøse stat. [3] 1750 – Det er ca 800 lærere i Norge. [4] 1757 – Bergseminaret etableres på Kongsberg som en av de første høyere tekniske skoler i Europa. 1784 – Blaafarveværket på Modum oppretter skoler på Skuteruflata og Nymoen for gruvearbeidernes barn. 1800 – Det er ca 1 500 lærere i Norge. [4] 1814 - 1889 [ rediger | rediger kilde] Utover på 1800-tallet vokste det i Norge frem en demokratisk og folkelig ånd.

Fri, 16 Oct 2020 12:54:14 +0000