Flyplassen i stavanger uis

Juletradisjoner I Norge

  1. Solceller i norge

Juleflatbrødet var mykje finare og betre enn vanleg. Julehelgi vara til tjuandedag, og trettandehelgi heldt me heilag. Eg har laga julebord i mange år, men aldri kjent meir glede og andakt enn i barndomshøgtidene. » Anna E. Dale (f. 1873), Leikanger Tidligere, som i dag, kunne det variere fra sted til sted og fra familie til familie hva som sto på menyen i jula. Det er dermed vanskelig å gi et klart svar på hva som var typisk julemat rundt om i landet, men noen hovedtrekk kan vi hente ut. Grøt og fisk Fram til reformasjonen på 1500-tallet var det fastetid fram til første juledag. I denne tida kunne man ikke spise kjøtt, men fisk var greit. Mange steder har derfor fisk vært vanlig mat på juleaften: fersk fisk i fjordstrøkene og lutefisk eller rakfisk i innlandsområdene. Ofte hadde man melkesuppe eller grøt til, en tradisjon som fortsatt holdes i hevd blant annet i Nord-Østerdal og deler av Trøndelag hvor rømmegrøt og fisk er regna som festmat. Julegrøt som sådan er fortsatt en viktig tradisjon for mange.

Solceller i norge

Førjulstiden er for mange en travel og koselig tid. Da skal det bakes, vaskes, lages god mat, og ikke minst gjerne både lages og kjøpes inn julegaver til familie og venner. Særlig står barnas ønskelister sterkt i fokus, og på kjøpesenter og på julegateåpninger kan man ofte møte nissen. Noen barn skriver også brev med ønskelister til julenissen, som mange mener bor på Nordpolen. Tradisjonen med å gi hverandre julegaver kan ha flere opphav, og er gjerne resultat av en sammensmeltning av disse. I Bibelen kommer de hellige tre konger med gavene gull, røkelse og myrra til det lille Jesusbarnet. I norrøn tid var det vanlig for konger og herremenn å gi hverandre gaver i forbindelse med joleblotet, for å sikre og styrke allianser seg i mellom. Den katolske helgenen Sankt Nicholas av Myra som levde i det 4. århundret sies å være opphavet til den moderne julenissen, og i følge tradisjonen gjorde han mange mirakler og ga også gaver til de fattige. Til minne om hans generøsitet ble det i forbindelse med feiringen av hans dag den 6. desember ofte utdelt gaver.

Julegavene er også oftere kjøpt enn egenproduserte, selv om trenden er i endring og det nå er "in" å lage gaver igjen. En annen ting som er veldig i tiden er å gi opplevelser eller symbolske og veldedige gaver i stedet for materielle ting.

I hele landet var det skikk at 2. juledag markerte starten på selskaper og gjestebud. Dette varte fram til trettende eller tjuende dag jul. Slekt og naboer møttes hjemme hos hverandre, mens det var vanlig med juletrefester på skolene, i bedehus eller andre forsamlingslokaler. Kilder: Alle tiders Fjordamat – Åse Kongsvik og Kari Støfringsdal (2002). Utgitt av Sogn og Fjordane Bygdekvinnelag på Selja Forlag. Drikke fra Østfold – Østfold Bygdekvinnelag (2007). Høgtider i året og livet – Telemark Bygdekvinnelag (2007). Red. Guro Nordby Mattradisjoner fra Akershus – Akershus Bygdekvinnelag (1999). Norsk mat – Ambjørnrud, Børke, Jansen og Moe (1984). Utgitt av Norges Bygdekvinnelag på Den norske Bokklubben A/S.

Etter at boken til brødrene Grimm om Hans og Grete ble publisert, begynte tyske bakere å lage eventyrhus av pepperkake. 9. Julegaver Julegaver stammer fra en romersk høytidsfeiring. Foto: Kvale, Jens O. / NTB scanpix I dag gir vi julegaver for å feire fødselen til Jesus, men tradisjonen for å gi gaver på denne tiden av året er faktisk enda eldre. Allerede før den tid var det vanlig i Europa og Midtøsten å gi gaver i forbindelse med den religiøse festen Saturnalia. 10. Pinnekjøtt Pinnekjøtt er helt norsk. Foto: Fra Kvelden før kvelden / NRK Blant alle disse juletradisjonene som vi har importert fra utlandet, finnes det heldigvis noe som er helnorsk; norsk julemat. Pinnekjøtt er en tradisjonell norsk julerett basert på sau, og er dokumentert tilbake til 1700-tallet. ​ Det er altså nesten ingen av våre kjære juletradisjoner som stammer fra Norges land, men vi kan iallfall nyte en vaskeekte, patriotisk julemiddag på julekvelden. God jul!

Det startet trolig på et barnehjem i Hamburg, der barna fikk tenne 28 lys, 24 for dagene frem mot jul, og et hver søndag i advent. 6. Julenissen Julenissen ble først observert i Tyrkia, ikke på Nordpolen. Foto: JONATHAN NACKSTRAND / Afp Julenissen stammer slett ikke fra en norsk fjøsnisse, men fra helgenen St. Nikolas fra oldtidsbyen Myra i det som nå er Tyrkia. Dagens julenisse med støvlene, de røde klærne og den lange, røde nisselua er faktisk en figur skapt av Coca-Cola på 1930-tallet. 7. Juletre Juletreet kommer fra Tyskland. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix Juletreet, som så mange av de andre tradisjonene, kommer fra Tyskland. I starten ble treet pyntet med papirroser, epler og kaker. Tradisjonen kom til Norge omkring 1880, omtrent 300 år etter at den startet i Tyskland. 8. Pepperkakehus Pepperkakehuset kommer fra Tyskland og eventyret om Hans og Grete. Foto: Kjartan Lægreid / NRK Selve oppskriften på pepperkaker stammer tilbake til romertiden, men det første pepperkakehuset er sporet tilbake til, du gjettet det, Tyskland.

Den besto av dekorerte papplater med nummererte luker som skjulte små bilder eller gaver. De første advents­kalenderne hadde fromme bilder hentet fra bibelhistorien eller tradisjonelle julelegender. I Norge ble slike kalendere for alvor kjent på slutten av 1940-tallet, da Norsk Speiderpikeforbund produserte og solgte adventskalendere.

Lær mer om gamle norske juletradisjoner. Fra mat og kaker til pynt og filmer – få anledninger har så mange tilknyttede tradisjoner som jula. Noen skikker er av nyere dato, mens andre kan strekke seg langt tilbake i tid. For hva gjorde man egentlig på formiddagen juleaften før 'Tre nøtter til Askepott' ble et fast innslag? Og hvordan ordnet man julekaker i tida før komfyren kom? I denne artikkelen har vi samlet gamle norske juletradisjoner fra hele landet. Kanskje du kjenner igjen noen som fortsatt er i bruk? To bygdeslaktere slakter gris til jul – ukjent årstall. Bilde hentet fra Forberedelser til julehøytiden var tidligere en del av det daglige arbeidet på gårdene gjennom hele året. Rett over nyttår tok kvinnene fram rokken for å sikre nok garn til alt som skulle veves og strikkes. Mennene stelte med huder og skinn, og forberedte nye sko. Om sommeren var det viktig å holde av noe av den fineste seterkosten, som smør og ost, til julefeiringa, og det samme gjaldt for bakstetida om høsten: det fineste flatbrødet var forbeholdt jul.

  • Juletradisjoner i norge know
  • Juletradisjoner i norge stand
  • Juletradisjoner i norge 3
  • Blogger i norge
Sat, 17 Oct 2020 00:48:07 +0000