Flyplassen i stavanger uis

Det Sorte Hull

  1. Det sorte hull universet
  2. 3 spektakulære fakta om sorte hull | illvit.no
  3. Spørsmål og svar: Sorte hull - Institutt for teoretisk astrofysikk
  4. Det sorte hull 3

Hva er og hva skjer i et sort hull? Kan sorte hull utvikle seg og bli større? Forsvinner de sorte hullene noen gang? Hvilken form har de sorte hullene? Hva skjer hvis Jorden blir sugd inn i et svart hull? Og hvordan merker vi det? Hvordan mister lyset energi i kampen mot tyngdekraften i sorte hull? Hvorfor går tiden saktere i et sort hull? Har ett sort hull ett sentrum, og er hele hullet ett hull? Det første spørsmålet skal vi nok kunne klare å svare på, mens det andre blir verre. Men det får vi ta etterhvert. La oss se på de vanligste sorte hullene, de som dannes når en stjerne dør. Så lenge en stjerne lever sitt vanlige liv, brenner den hydrogen om til helium på samme måte som en (hydrogen)-atombombe. Denne prosessen foregår i midten av stjerna, og energien som dannes her, "dytter" så og si de ytre lagene utover. Men samtidig trekker gravitasjonskreftene de samme ytre lagene innover, slik at det dannes en balanse. Slik lever stjerna stabilt i kanskje 10 milliarder år. Vel, på et tidspunkt går stjerna tom for hydrogen i kjernen, og energi-dannelsen stopper dermed opp.

Det sorte hull universet

Dette vil føre til at lysets bølgelengde blir lengre og dermed rødere. Som en analogi kan du tenke deg at du kaster en ball opp i luften. Den vil gå saktere etter hvert som den kommer lenger opp. For å skjønne dette bedre, må man bruke en del litt komplisert matematikk, men man kan lære om det i avanserte fysikk-kurs her på universitetet. De to effektene, gravitasjonell tidforlengelse og rødforskyvning, kommer dettende ut av Einsteins ligninger! Et sort hull er ikke egentlig et "hull". Det er et område med så sterk gravitasjonskraft at ingenting, ikke en gang lys, kan slippe unna (se svar på spørsmål 3). Man kaller det "sort" fordi lys ikke kan slippe unna, og "hull" fordi det er umulig å få tilbake noe som har falt ned i det. I midten av det sorte hullet befinner det seg en såkalt singularitet - dette er det punktet der all materien befinner seg. Altså, dette er ikke lett å forestille seg (umulig faktisk! ), men man antar at all materien som opprinnelig var i stjernen, nå er konsentrert i ett eneste punkt med uendelig høy tetthet, singulariteten.

Et sort hull er et objekt i rommet med så stor massekonsentrasjon at ingen ting, ikke en gang lys, klarer å komme unna gravitasjonens klør så fort det er fanget. Hullet sluker alt som kommer for nære. Sorte hull suger til seg masse: Gass, planeter eller hele stjerner. Bare i vår egen Melkeveien kjenner vi nå til rundt 20 sannsynlige sorte hull, og supertunge sorte hull ser ut til å finnes i sentrum av de fleste galakser. Fordi de også suger til seg lys synes de ikke, og forskerne har slitt i mange år med å bevise at de faktisk eksisterer. Den eneste måten å finne dem på, er å studere effekten de har på omgivelsene rundt seg. Selv om de kalles hull, er det ikke slik at forskerne tror massen forsvinner til et eller annet sted utenfor vår fatteevne. Det er kanskje bedre å tenke på fenomenene som gravitasjonsbrønner enn faktiske hull. Materien forsvinner Innerst i kjernen av de fleste galaksene finnes det såkalte supertunge sorte hull. De veier fra noen millioner til ti milliarder ganger mer enn Solen.

Sola er nemlig alt for liten til at den noensinne vil bli et sort hull. Men for stjerner med en masse som er tre-fem ganger større enn Sola, er verken atomtrykket eller elektrontrykket sterkt nok til å motstå tyngdekreftene som etter hvert vil ta overhånd. Atomene vil trykkes inn mot hverandre, og etter hvert vil det samme skje med elektronene. Abstrakt simulert bilde av et sort hull. (Foto: Colourbox) Kollaps Av disse dannes store mengder massive nøytroner, men de klarer heller ikke alltid å holde stand mot tyngdekreftene. Ifølge dagens teorier vil stjerna kollapse til ett veldig lite punkt, og bli det vi kaller et sort hull. Det er forskjell på stjernas masse og sluttmassen på det sorte hullet. Dersom stjerna gjennomgår en supernovaeksplosjon, blir bare en ganske liten del av opprinnelig masse liggende igjen. Det er størrelsen på denne som bestemmer om det blir en nøytronstjerne eller et sort hull. Forskerne har hatt store problemer med å forstå hva som skjer i en stjernes dødsfase, men har fått en bedre oversikt de siste årene.

3 spektakulære fakta om sorte hull | illvit.no

Dersom disse to kreftene er i balanse, vil stjerna verken krympe på grunn av gravitasjonen, eller vokse på grunn av gasstrykket. Dette er dagens tilstand for Sola. Når tyngdekreftene tar over Men vi har hørt at stjerner dør eller kollapser. En stjernes levetid er begrenset av hvor mye "brennstoff" den har: Brenselet blir brukt opp, for eksempel ved at alt tilgjengelig hydrogen blir gjort om til helium. Da slukner "bålet". Når det ikke er mer stoff å lage energi av, vinner tyngdekraften over gasstrykket, og stjerna vil trekke seg langsomt sammen eller kollapse hurtig, avhengig av indre oppbygning. Atom- og elektrontrykk Det finnes også andre krefter som holder stjerna oppe: Krefter som virker mellom atomer, og mellom elektronene inne i atomene. De er grunnen til at hånda ikke går gjennom bordplata når du slår i den. Det skal enorme krefter til for å overvinne elektrontrykket. For en stjerne på størrelse med Sola er dette trykket nok til å forhindre at den kollapser under sin egen tyngde.

Kun helt spesielle teleskoper kan avsløre dem ut fra hvordan stjerner og gasser omkring dem oppfører seg. Når et sort hull og en stjerne kretser tett rundt hverandre, produseres lys med en svært høy energi, som spesielt utstyr kan fange opp.

© VGTV AS — Verdens Gang Akersgata 55, 0180 Oslo Gard Steiro Redaktør VGTV: Rolf Sønstelie Digitalredaktør: Ola E. Stenberg Politisk redaktør: Hanne Skartveit Tips oss - send inn din video Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies) Foreldrekontroll Tilsynsorgan: Medietilsynet

Spørsmål og svar: Sorte hull - Institutt for teoretisk astrofysikk

  • Motor: Finn billigste bilforsikring - DinSide
  • Opptrening etter akilles operasjon
  • Det sorte hull 2
  • Logg inn - Gjensidige
  • Det sorte hull wikipedia
  • Det sorte hull i verdensrommet

Svarte hull suger rett og slett alt lys til seg, og derfor kan de ikke sees. Våren 2019 ble det første bildet av et svart hull lagt fram av European Southern Observatory (ESO). Dette bildet og målingene fra Event Horizon Telescope, som står bak bildet, kan hjelpe oss med å komme enda nærmere en av universets største gåter. ## Det første bildet av et sort hull Først i 2019 fanget forskere et bilde av et sort hull fra nabogalaksen Messier 87. Bildet ble tatt med kjempeteleskopet Event Horizon Telescope, som samler informasjon fra en rekke radioteleskoper plassert rundt om i verden, blant annet Grønland, Hawaii og Antarktis. Det sorte hullet er 6, 5 milliarder ganger tyngre enn solen og er større enn det sorte hullet i sentrum av Melkeveien. Sorte hull er ikke synlige med det blotte øye og derfor har det vært vanskelig å fange et bilde av det. © Shutterstock Hvordan oppstår svarte hull? Når stjerner faller sammen under sin egen tyngdekraft, oppstår det svarte hull. Det er de såkalte røde kjempene, som er flere hundre ganger så store som sola, som faller sammen og eksploderer i en supernova.

Det sorte hull 3

En gigantisk stjerne eksploderer, og kjernen kollapser til en liten sort flekk. Sorte hull er rester etter døde kjempestjerner, men de er også spektakulære fenomener i seg selv. 1. Vi kan være omringet av millioner Et team av astronomer fra University of California har utført en komplisert regnejobb for å ta et kosmisk manntall. De kom frem til at vår galakse trolig bugner av sorte hull, stikk i strid med hva astronomene trodde tidligere. Det betyr at det kan være opptil 100 millioner sorte hull i galaksen vår, Melkeveien. 2. De veier mer enn du kan fatte Sorte hull oppstår når såkalte røde superkjemper, som er flere hundre ganger større enn solen, faller sammen og eksploderer i en supernova. Et sort hull med en diameter på en cm veier 3. 370. 000. 000 kg – eller noe som svarer til halvparten av jordas masse. Massen skaper en tyngdekraft som er så sterk at ikke engang lys kan slippe unna. 3. De er usynlige Sorte hull er veldig vanskelige å observere, siden ikke noe lys slipper ut, og de er utrolig små i forhold til sin enorme masse.

Thu, 15 Oct 2020 12:10:18 +0000