Flyplassen i stavanger uis

Kvinners Rettigheter Før Og Nå

Ellen Johnson Sirleaf har skrevet navnet sitt inn i historiebøkene med gullskrift. I 2005 var hun den første kvinnen som ble valgt til leder i et land i Afrika. I 2011 mottok hun Nobels fredspris. Før dette hadde den Harvard-utdannede økonomen toppjobber i Verdensbanken og internasjonale finansinstitusjoner. Det var en formidabel oppgave Johnson Sirleaf tok på seg i 2005. Land og folk lå nede for telling etter 14 års borgerkrig. Nå går «jernkvinnen» av etter to perioder som president i Liberia, nasjonen som ble grunnlagt av frigitte slaver. «Knuste glasstaket» Innbyggerne i Liberia kaller henne bare Ellen. Innbyggerne kaller presidenten Ellen. Ellen Johnson Sirleaf er blitt en landsmoder for mange etter 12 år som Liberias leder. Foto: Pewee Flomoku / AP Hun hadde som mål å bedre kvinners stilling. Ellen ble raskt et forbilde for kvinner på et kontinent der menn har dominert det meste i samfunnet. Hun markerte seg raskt som en leder som fikk unge kvinner til å kaste seg ut i det, til å følge drømmene.

Kvinners rettigheter før og na blog

Disse "nye" feministene gikk mye lengre enn de hvite gjorde. De kjempet jo ikke akkurat for en enkel sak og flere kvinner måtte engasjere seg. Kvinner gikk sammen i grupper og snakket i sammen og så førte de sin kamp mot sine mål. De kom frem til at en ''full likestilling ikke kunne bli til før oppgavene i hjemmet ble likt fordelt''. Kvinnene på 70-tallet ville også bestemme over seg selv og sin egen kropp. Med dette så mente de retten til å bestemme når de ville ha sex og barn. Det var ikke lov å ta abort for det var ikke lovbestemt enda. Og få barn på den tiden utenfor ekteskapet var et "TABU", men det ble ofte løst med farlige aborter når kvinner fikk barn utenfor ekteskap. Kvinner ville derfor ha rett å bestemme over sin egen kropp uten innblanding fra andre.

Enten har jeg vært veldig heldig, ellers så har vi det veldig bra her i Norge, og det har vi jo, sier hun. Selv er hun opptatt av at kvinnedagen skal fokusere på de største og viktigste kampene, som utdanning til alle verdens kvinner. – Hvis jeg hadde vært egoistisk, hadde jeg gått under paroler som «fjern sexkjøpsloven» eller «fjern all kvotering», men det er ikke her kampen står internasjonalt. Det blir for snevert, mener hun. Hør jentene snakke mer om kvinnedagen i podkasten vår! I podkasten vår blir jentene utfordret i ulike temaer knyttet til kvinnekamp. Vi spør: Hadde dere stilt dere bak disse parolene? Fjern fedrekvoten! Nei til fosterreduksjon! Fjern sexkjøpsloven. Opprett bordeller! Nei til merking av retusjerte bilder! Ja til kjønnsdelte svømmetimer! Hør podkasten med ett klikk her eller søk på Si;D i din podkast-app for å abonnere ukentlig! Følg Aftenposten Si;D på Facebook, Twitter og Snapchat () Mer om kvinnedag og feminisme? Hadia Tajik skriver om de flinke innvandrerjentene: Gjertrud Nordal (17), Hedmark Unge Høyre, skriver: Anna Dåsnes, nestleder, Oslo Unge Venstre skriver: Anki Gerhardsen er ny spaltisk i Aftenposten og skriver: Her kan du høre de siste podcastene våre: Q & A: Vi inviterte ungdom til å sende oss spørsmål, og i denne podkasten svarer lege Mina Adampour og psykolog Aksel Inge Sinding.

I front for kvinnerettigheter - regjeringen.no

Foto: Trond Solberg, VG – Moren min var 11 år gikk i tredje klasse da hun kom hjem fra skolen en dag og ble fortalt at hun skulle i bryllup. Det var hun som var bruden. Hun var bare et barn, og visste ingen ting om det å være gift, forteller han. – Faren min var 17 år og fra en annen landsby. Foreldrene deres hadde bestemte at familiene skulle føres sammen ved at de giftet seg, forteller Arifur. 11 år gamle Aysha måtte, som alle andre jenter, flytte til svigerforeldrenes hjem. Barnet ble husmor over natten og kunne ikke fortsette på skolen. – Hun var bare 12 år første gang hun ble gravid. Det var altfor tidlig for den den lille jenta. I 1983 var det heller ingen lege eller sykehus i landsbyen, så babyen døde i magen hennes. Likevel tok det ikke lang tid før hun ble gravid igjen, og denne gangen klarte hun å bære frem barnet. Hun var 13 år gammel da jag ble jeg født, sier Arifur. Fem år senere kom hans lillesøster, Murshida, til verden. Husker du? Barnebrud (12) døde av indre blødninger Arifur forteller om en barndom med mye spark og slag, og en far som påla sine egne barn å kalle ham «onkel.

I kjent stil gikk hun ut før meldinga var presentert og la skylda for ulikhet og barnefattigdom på innvandrerne. Hun sa ingenting om den store økninga i inntekten til de rikeste, noe som denne regjeringa har bidratt til bl. a. gjennom skattelette til de rike og aksept for at overskott kan holdes tilbake i bedriftene. Heldigvis har finansministeren fra Frp fått motstand fra forskere, bl. fra ulikhetsforsker Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå ( SSB). Han sier at den viktigste grunnen til økonomisk ulikhet er økninga i inntekta til de aller rikeste. Hva har så dette med 8. mars å gjøre? Alt, sier jeg. Dette er et tydelig eksempel på at velferdsstaten er under angrep. Det går mest ut over kvinner og barn. Frp og Høyre har i hele sin regjeringsperiode fordelt samfunnskaka slik at de rike har fått økte inntekter, mens de som i rettferdighetens navn skulle ha hatt mer for å sikre seg og sin familie, de blir tapere. I denne gruppa finner vi kvinner sterkest representert, innvandrerkvinner og norske kvinner, de med usikker, lav innkomst, dårlige boforhold eller ublu husleie og svake rettigheter.

Kvinners rettigheter før og na na

Som mulig framtidig politiker i Senja kommune er jeg bekymra over det bildet jeg ser spesielt i helseomsorgen, på sykehjem og institusjoner og i de tilbudene som gis til heimeboende med behov for støtte. Flertallet av dem som jobber i omsorgstjenestene er som kjent kvinner. Bildet er slik: Mange av våre kvinner jobber deltid. Ofte er det ufrivillig. Noen er på svært midlertidige kontrakter. På Stortinget har SV foreslått at heltid skal være en rett i arbeidsmiljøloven. Senja SV står hardt på at hele og faste stillinger skal være hovedregelen i kommunens virksomhet. Jeg vet at fagforeningene er opptatt av dette. Kommende politikere i Senja kommune har sammen med administrasjonen en stor jobb å gjøre. Det handler om å ha fornøyde, kompetente og økonomisk trygge medarbeidere. Det dreier seg om å sikre kontinuitet og kvalitet for den enkelte bruker. 8. mars er en viktig kampdag. I dag feirer vi seirene. Vi vokter det som står i fare for å rakne, så som retten til sjølbestemt abort. Og vi er årvåkne for truslene mot at likhet og likeverdighet skal tape som standarder i samfunnet vårt.

I de verste tilfellene bygger ekstremister og terrorister sine ideologier rundt undertrykkelse av kvinner og jenter, og velger dem ut til seksuell og kjønnsbasert vold, tvangsekteskap og praktisk talt slaveri. Selv om det har vært noe framgang, blir lederstillinger fortsatt stort sett besatt av menn, og det økonomiske kjønnsskillet blir større takke være utdaterte holdninger og samfunn gjennomsyret av mannssjåvinisme. Vi må forandre dette ved å bemyndige kvinner på alle nivå, ved å gjøre det mulig å få deres stemmer hørt, og å gi dem kontroll over deres egne liv og over framtida til vår felles verden. Å nekte kvinner og jenter rettigheter er ikke bare feil i seg selv, det har også seriøse sosiale og økonomiske påvirkninger som holder oss alle tilbake. Likestilling mellom kjønnene har en transformativ effekt som er essensiell for et fullt fungerende fellesskap, samfunn og for økonomien. Kvinners tilgang til utdanning og helseomsorg er en fordel for deres familier og samfunn, som igjen strekker seg til kommende generasjoner.

  1. Kvinners rettigheter før og na.com
  2. – Polske kvinners rettigheter er i fare - Verden - Klar Tale
  3. Billig reise til spania now

Bidrar til utvikling av lokalsamfunnet Når du kjøper et Fairtrade-merket produkt, settes en del av kjøpesummen (kalt premium) av til et fond som brukes til utvikling av lokalsamfunnet. Det er arbeiderne selv som bestemmer hva disse pengene skal investeres i, enten det er skoler, barnehager, helsetilbud, vann eller vei. ​Mester Grønn er Norges største importør av Fairtrade-merkede roser, og det er vi er stolte av. Så se etter Fairtrade-merket neste gang du skal kjøpe roser hos Mester Grønn. Hvert eneste kjøp bidrar!

  1. Første mann til mølla
Thu, 15 Oct 2020 16:18:24 +0000